05. februar 2025
Fritaksmetoden betyr at inntekter fra investeringer i andre aksjeselskaper kan være unntatt fra beskatning. I denne artikkelen forklarer vi nærmere hva fritaksmetoden er, hvem som er omfattet og om inntekter som er innenfor og utenfor fritaksmetoden.
Fritaksmetoden brukes for å unngå dobbeltbeskatning. Formålet er å sikre at inntekter fra aksjeinvesteringer mellom selskaper ikke beskattes både på selskapet, og hos eieren av selskapet. Dette er fordi selskapet er en juridisk person. Dette legger til rette for investeringer og flyt av kapital mellom selskaper, uten at det medfører ekstra skattebyrder.
Fritaksmetoden gjelder:
Samtidig innebærer fritaksmetoden at man ikke har rett på fradrag for tap, dette følger av symmetriprinsippet. Det er et sentralt prinsipp i skatteretten, og betyr at dersom en transaksjon som gir gevinst er skattepliktig, vil samme transaksjon ved tap være fradragsberettiget og motsatt.
Tenk deg at Selskap A eier aksjer i Selskap B. Når Selskap B oppnår overskudd og betaler utbytte til Selskap A, ville dette normalt bli beskattet som inntekt hos Selskap A. Med fritaksmetoden kan Selskap A imidlertid helt eller delvis unngå skatt på utbyttet, avhengig av eierandelen.
Dersom Selskap A eier eller kontrollerer minst 90 % av aksjene eller stemmerettighetene i Selskap B, er utbyttet helt skattefritt. For eierandeler mellom 10 % og 90 % gjelder fritaksmetoden også, men med en viktig begrensning: 97 % av utbyttet er skattefritt, mens de resterende 3 % regnes som skattepliktig inntekt og beskattes med den alminnelige skattesatsen på 22 %. Dette gir en effektiv skatt på 0,66 % av utbyttet (0,03 x 22 = 0,66%).
Denne regelen, som omtales som "betydelig eierinteresse," og sikrer at utbytte mellom selskaper i stor grad skjer uten dobbelbeskatning.
Fritaksmetoden gjelder hovedsakelig for selskaper som investerer i andre selskaper (Holdingselskap), og fritar disse for skatt på inntekter som utbytte og gevinst fra aksjeinvesteringer. Dette skattefritaket er i utgangspunktet tilgjengelig for aksjeselskaper (AS), men også flere andre foretaksformer kan benytte seg av fritaksmetoden. Blant disse er allmennaksjeselskaper (ASA), konkursbo, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser og enkelte offentlig eide foretak. Selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS omfattes ikke av fritaksmetoden.
Det er viktig å merke seg at fritaksmetoden ikke gjelder for privatpersoner. For dem er det aksjonærmodellen som brukes, der utbytte og gevinst ved salg av aksjer beskattes med 37,8 % (2024) fratrukket skjermingsfradraget.
Dette betyr at mens selskaper kan reinvestere aksjeinntekter uten å måtte betale skatt, må privatpersoner skatte av disse inntektene.
Selskap A mottar utbytte på 10 000 kroner fra selskap B. Kun 3 % av utbyttet, altså 300 kroner, er skattepliktig. Med en skattesats på 22%, betaler Selskap A 66 kroner i skatt. Den effektive skattesatsen på utbytte er dermed 0,66%.
Eksempelet overfor gjelder hvor Selskap A eier et sted mellom 10 og 90 prosent av selskap B. I de tilfeller Selskap A eier mer enn 90 prosent er utbyttet helt skattefritt.
Vil du reinvestere aksjeinntekter skattefritt? Kom raskt i gang med din egen virksomhet gjennom Jurio. Fyll ut skjemaet, betal, og signer enkelt med BankID – alt digitalt!
Les mer om hvordan du oppretter din egen virksomhet med Jurio her.