Juridisk person

Fysiske og juridiske personer

I juridiske sammenhenger støter man ofte på begrepene juridisk og fysisk person. For eksempel har du kanskje hørt at et enkeltpersonforetak ikke blir en egen juridisk person, mens et aksjeselskap blir det. Hva betyr egentlig disse begrepene?

Fysisk person

En fysisk person er rett og slett et menneske. Som et menneske har du visse rettigheter og plikter. Du kan eie eiendeler, ta opp lån og inngå avtaler. 

Hva er en juridisk person 

En juridisk person er ikke en fysisk person, men en organisasjon eller et selskap som har rettslig handleevne. En juridisk person kan inngå avtaler, eie eiendom og pådra seg gjeld, akkurat som en fysisk person. Når en juridisk person har evnen til å inngå slike avtaler og påta seg ansvar, kalles det å ha rettslig handleevne. Som nevnt innledningsvis er aksjeselskap et eksempel på en juridisk person, i motsetning til  et enkeltpersonforetak som ikke er det. 

Eksempler:

• Aksjeselskap
• Konkursbo 
• Kommune
• Fylkeskommune
• Den norske stat
• Trossamfunn 
• Foreninger 

Aksjeselskap er en juridisk person

At et aksjeselskap er en juridisk person betyr at selskapet kan eie eiendeler, inngå kontrakter, og drive forretningsvirksomhet på egen hånd på lik linje som en fysisk person. Selskapet plikter selv å betale gjeld og kontrollere sine eiendeler.

Det sier seg selv at et aksjeselskap ikke kan holde pennen i hånden og skrive under på dokumenter. Det er selskapets styre som tar beslutninger og styrer selskapet. Selskapets styre blir valgt av eierne (aksjonærene). Styret handler dermed på vegne av aksjeselskapet. Styret kan imidlertid delegere retten til å handle på vegne av selskapet til andre personer. 

En juridisk person skal beskytte de fysiske personer

Selv om det kanskje virker unødvendig å forstå hva en juridisk person er, er begrepet faktisk svært viktig i norsk rett. Grunnen til at vi skiller mellom fysiske og juridiske personer, er for å beskytte de fysiske personene som står bak en juridisk person.

Når en juridisk person pådrar seg forpliktelser, går forpliktelsen ikke over på den som står bak den juridiske personen. For eksempel blir de som driver et aksjeselskap, som hovedregel ikke personlig ansvarlig for å betale tilbake et lån som aksjeselskapet har tatt opp. Det er aksjeselskapet som må betale med sine midler, ikke eierne som må betale med sin private lommebok.

Eksempel:

Emma eier aksjeselskapet kaffe&kaker AS som selger kaker. Kaffe&kaker AS er en juridisk person og Emma en fysisk person. Som juridisk person kan kaffe&kaker AS blant annet inngå kontrakter med underleverandører, eie eiendeler og ta opp lån. Emma kan også eie eiendeler og påta seg forpliktelser fordi hun er en fysisk person.

Kaffe&kaker AS bestemmer seg i 2023 for å utvide virksomheten og kjøpe nye lokaler i Kristiansand. Administrerende direktør Emma tar kontakt med eiendomsmegleren og skriver deretter under på kjøpekontrakten. Det er imidlertid ikke Emma som har kjøpt lokalene, men selskapet selv. Når alt er i boks, er det kaffe&kaker AS som eier lokalene.

Kaffe&kaker AS sin nye virksomhet i Kristiansand går ikke helt som planlagt og det ender med at de går konkurs. Selskapet sitter igjen med stor gjeld til banken som kaffe&kaker AS lånte penger av for å kjøpe lokalene. Banken bestemmer seg for å gå til retten og kreve pengene fra Emma.  

I den situasjonen er det flaks for Emma at hun eier et aksjeselskap. Banken kan nemlig som hovedregel ikke kreve Emma for pengene. Det var ikke Emma som kjøpte lokalene eller tok opp lånet, det var kaffe&kaker AS som en selvstendig enhet.