Hva er pliktdelsarv? 

I tilfeller hvor avdøde (arvelater) etterlater seg barn, har barna krav på deler av arven. Den delen av arven som barna har krav på kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven gir avdødes barn økonomisk sikkerhet, og begrenser avdødes mulighet til å prioritere andre enn livsarvingene. Pliktdelsarven er ufravikelig, noe som innebærer at avdøde som utgangspunkt ikke kan testamentere bort denne delen av arven til andre. Les om hva som skjer hvis en livsarving har gått bort. 

Hvor stor er pliktdelsarven?

Pliktdelsarvens størrelse er avhengig av avdødes formue. Som utgangspunkt utgjør pliktdelsarven 2/3 av arvelaterens formue. Dette innebærer at livsarvingene deler 2/3 av arvelaters dødsbo likt mellom seg.

Etter loven er pliktdelsarven likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert av arvelaters barn eller hvert barns linje. Det betyr at arvelater kan bestemme at barnas pliktdelsarv skal begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn. En slik begrensning må gjøres i testament. 

Hvem gjelder pliktdelsarven for? 

Pliktdelsarven gjelder for arvelaterens livsarvinger. Avdødes livsarvinger er avdødes barn, og barnas etterkommere. Hvis arvelateren har et barn som har gått bort, men som etterlater seg egne barn, vil arven fordeles mellom avdødes barnebarn. 

Pliktdelsarv og ektefellens minstearv

Når avdøde har livsarvinger og er gift, har ektefellen en lovbestemt rett til å arve 1/4 av avdødes formue, og minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ektefellens minstearv har prioritet foran livsarvingenes pliktdelsarv. Dette innebærer at hvis avdøde har en formue som tilsvarer kun 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, arver gjenlevende ektefelle alt, og livsarvingenes pliktdelsarv faller bort. Les mer om ektefellens minstearv. 

Pliktdelsarv og testament

Som følge av at arvelovens regler om pliktdelsarv som utgangspunkt er ufravikelige, er et testament som inneholder disposisjoner som bryter med livsarvingenes pliktdelsarv, helt eller delvis ugyldig. Dette innebærer at livsarvingene har krav på sin pliktdelsarv før eventuelt andre som er tilgodesett i testamentet får sin del av arven. Arvelater kan kun råde over pliktdelsarven ved testament hvis det er særskilt hjemmel for dette i lov eller hvis livsarvingene samtykker. 

Hvis man ønsker at arven skal fordeles på en annen måte enn den som fremgår av arveloven, må man opprette et testament. Dette gjelder særlig hvis man ønsker at ektefelle og/eller livsarvinger skal arve et større beløp enn pliktdelsarven og minstearven, hvis man ønsker begrense deres rett til å arve eller dersom man ønsker at en person utenfor familien skal være testamentsarving. Les mer om testament. 

Eksempel på Jurios testament 

Opprett et testament med Jurio

Med et testament sikrer du din vilje den dagen arven skal fordeles. Med Jurio kan du raskt, enkelt og til en rimelig pris opprette et juridisk gyldig testament. Her kan du skrive testament til en enslig person, eller opprette gjensidig testament for ektefeller eller samboere. Det eneste du trenger å gjøre er å fylle ut vårt digitale skjema ved å svare på spørsmålene. Når skjemaet er ferdig utfylt og betalingen er gjennomført, mottar du ditt skriftlige testamente umiddelbart.

Klikk på "Opprett testament" for å komme i gang nå!