Arv etter testament

Hva er et testament?

Et testament er et juridisk dokument som gir uttrykk for hva som skal skje med eiendelene og formuen du etterlater deg når du dør. Den som oppretter testamentet kalles for testator, mens den som er arving etter testamentet kalles for testamentsarving. 

Et testament kan også inneholde bestemmelser om annet enn hvem som skal arve og hvordan arven skal fordeles, for eksempel bestemmelser om at arven skal være arvingens særeie eller bestemmelser om hva som skal skje med arven hvis arvingen går bort før testator. 

Hvordan oppretter jeg et testament? 

Det er opp til testator selv å bestemme hva testamentet skal inneholde, da arveloven ikke stiller noen krav til testamentets innhold. Det kan likevel oppstilles en liste med punkter over hvilken informasjon testamentet bør inneholde. I Jurios mal til testament kan du finne en helhetlig oversikt over testamentets innhold og utforming. 

Et testament må oppfylle ulike formkrav for å være gyldig. Testamentet er som utgangspunkt helt eller delvis ugyldig hvis formkravene som loven oppstiller ikke er oppfylt. Formkravene knytter seg både til hvem som kan opprette et testament, og hvordan testamentet må opprettes. Les mer om hvilke formkrav som stilles til testamentet her. 

Hva kan jeg testamentere bort? 

Utgangspunktet er at testator har testasjonsfrihet. Testasjonsfriheten innebærer at det er opp til testator selv å bestemme hva og hvor mye som skal testamenteres bort, og hvem som skal være testamentsarving. Testator står likevel ikke helt fritt når testamentet skal opprettes, da testators gjenlevende ektefelle og livsarvinger har krav på å motta deler av arven. 

Reglene om ektefellens arverett og livsarvingenes pliktdelsarv er ufravikelige, som betyr at testator ikke kan opprette et testament som ikke tar hensyn til disse reglene. Et testament som bryter med ektefellens minstearv og livsarvingenes pliktdelsarv vil kunne være helt eller delvis ugyldig, da testator ikke kan gjøre gjenlevende ektefelle eller livsarvinger arveløse ved å testamentere bort denne delen av arven. Les mer om ugyldig testament her. 

Hva skjer hvis jeg ikke oppretter et testament?

Arveloven inneholder regler om hvem som har rett til arv og hvordan avdødes arv skal fordeles. Hvis arvelater ikke har opprettet et testament blir arven fordelt etter disse lovreglene. Det er derfor ikke nødvendig å opprette et testament. 

Ved å opprette et testament kan du imidlertid utvide eller innskrenke de lovbestemte rettighetene til arv, og dersom du ønsker at arven etter deg skal fordeles på en annen måte enn det som er bestemt i loven, må du opprette et testament. Dette gjelder hvis du ønsker å utvide eller innskrenke gjenlevende ektefelles minstearv eller livsarvingenes pliktdelsarv, hvis du ønsker å tilgodese en ideell organisasjon eller hvis du ønsker at noen som ikke har arverett etter loven, skal arve deg. 

Dersom du er samboer og ønsker å sikre lengstlevende samboers arverett er det særlig viktig å opprette et testament, da samboere har ingen eller kun en begrenset rett til å arve hverandre. I slike tilfeller kan det være en god idé å opprette et gjensidig testament. Les mer om samboeres arverett her, og om hvem som bør opprette et testament her. 

Eksempel på Jurios testament

Opprett et skriftlig testament med Jurios digitale skjema

Fyll ut vårt digitale skjema ved å svare på spørsmålene. Når skjemaet er ferdig utfylt og betalingen er gjennomført mottar du ditt skriftlige testament umiddelbart – raskt, enkelt og til en rimelig pris!

Kom i gang nå ved å klikke på 'Opprett testament'!