Hva er en livsarving? 

Livsarvinger er arvelaterens slektninger i nedstigende linje, altså arvelaterens barn og deres etterkommere. Arvelaterens livsarvinger utgjør første arvegangsklasse, og har førsteprioritet på arven.

Hvor mye arv har livsarvinger krav på?

Arvelaterens livsarvinger har krav på deler av arven. Denne delen av arven kalles for livsarvingenes pliktdelsarv, og sikrer livsarvingene økonomisk sikkerhet. Pliktdelsarven begrenser også avdødes mulighet til å prioritere andre enn livsarvingene.

Pliktdelsarven er ufravikelig. Det innebærer at arvelateren ikke kan opprette et testament som bryter med reglene om pliktdelsarven, og at livsarvingene har krav på sin del av arven før andre som er tilgodesett i arvelaters testament mottar arv.

Hva er et testament?

Et testament er et juridisk dokument hvor du som arvelater bestemmer hva som skal skje med formuen og eiendelene du etterlater deg når du dør. Den som oppretter testamentet kalles testator, mens den som er arving etter testamentet kalles testamentsarving. 

Testator har som utgangspunkt frihet til å selv bestemme hvem som skal være testamentsarving og hvordan arven skal fordeles mellom arvingene. Les mer om testament.

Ektefelle eller samboer sin rett til arv

Dersom arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer, vil vedkommende kunne ha rett på arv. Den delen av arven gjenlevende ektefelle har krav på kalles for ektefellens minstearv, som avhenger av blant annet størrelsen på avdødes bo og om arvelater etterlater seg livsarvinger eller ikke. 

Når arvelater etterlater seg livsarvinger har gjenlevende ektefelle krav på 1/4 av arven, men likevel krav på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette innebærer at dersom arvelater etterlater seg et bo med en verdi på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mindre, blir ektefellen enearving, selv om arvelater har livsarvinger.

Dersom arvelater ikke etterlater seg livsarvinger er ektefellens minstearv på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt rett til å arve hverandre. Dersom samboerne har, venter eller har hatt felles barn, har imidlertid gjenlevende samboer rett til en arv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. 

1. mai 2023 økte regjeringen grunnbeløpet med 6,41 prosent. Grunnbeløpet er nå 118 620 kroner. 

Les om hvordan du kan opprette et gyldig testament. 

Hva skjer hvis en livsarving har gått bort?

Pliktdelsarven utgjør 2/3 av arvelaterens formue, og skal deles likt mellom barna. Etter loven er pliktdelsarven likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. 

Dersom arvelateren har et barn som har gått bort, men som etterlater seg egne barn, vil dette barnets del av arven fordeles mellom avdødes barn (arvelaterens barnebarn).

Opprett et testament med Jurio

Med Jurios digitale skjema kan du raskt og enkelt opprette et skriftlig testament som er tilpasset dine ønsker og behov. Det tar kun 10-15 minutter å opprette testamentet, og vi guider deg gjennom hele prosessen. Kom i gang nå ved å klikke på knappen nedenfor!