Arverett

Hvor finner jeg reglene om arverett?

Reglene om hvordan arven din skal fordeles finnes i arveloven. Arveloven inneholder generelle regler om hva som skal skje med avdødes formue og eiendeler. Dette er for eksempel regler om hvem som har rett til arv og hvor stort beløp hver arving har rett til å arve. Arveloven inneholder også regler om arv etter testament.

Hvem som har rett til arv etter arveloven avgjøres etter ulike arvegangsklasser, og om avdøde etterlater seg en ektefelle eller ikke. Les mer om de ulike arvegangsklassene og hvem som er arving etter loven.

Hvem har rett på arv?

Hvis avdøde ikke har etterlatt seg et testament vil arven fordeles etter reglene i arveloven. Arven skal som utgangspunkt deles likt mellom avdødes barn. Ektefellen til avdøde har også rett på en del av arven. Hvis avdøde ikke etterlater seg noen barn, går arven til foreldrene. Hvis foreldrene til avdøde har gått bort, vil søsken være neste i arverekkefølgen. 

Ektefellers arverett etter hverandre

Arveloven skiller på tilfeller der avdøde ektefelle hadde barn og tilfeller der avdøde ikke hadde noen barn. I tilfeller der den avdøde ektefellen etterlater seg barn, har den gjenlevende ektefellen rett til å arve en firedel av den totale arven. Resterende arv fordeles mellom avdødes barn. Ektefellen har imidlertid alltid rett til en minstearv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vil si at hvis en firedel av den totale arven etter avdøde utgjør mindre enn 4G, har den gjenlevende ektefellen rett på mer enn en firedel.

Hvis avdøde ikke etterlater seg barn, har ektefellen rett på halvparten av arven. Resten av arven skal gå til avdødes øvrige arvinger, det vil si foreldre eller søsken. Ektefellen har i dette tilfellet uansett rett på en minstearv tilsvarende 6G. Ektefellene mister arveretten etter hverandre hvis de er separerte eller det er fremsatt krav om skillsmisse. 

Arv etter testament

Et testament er et juridisk dokument hvor du bestemmer hva som skal skje med eiendelene og formuen du etterlater deg når du dør. Den som skriver testamentet (testator) har som utgangspunkt testasjonsfrihet. Det betyr at testator selv bestemmer testamentets innhold, hvem som skal være testamentsarving og hvordan arven skal fordeles mellom arvingene.

Arveloven inneholder likevel noen begrensninger for opprettelsen av et testament. Ved opprettelsen av testamentet må testator ta hensyn til gjenlevende ektefelles minstearv og livsarvingenes pliktdelsarv, og kan ikke gjøre ektefelle og livsarvinger arveløse. Reglene om minstearv og pliktdelsarv er ufravikelige, og et testament som bryter med disse reglene er som utgangspunkt ugyldig. Les mer om ektefellens minstearv, og livsarvingenes pliktdelsarv. 

Bør jeg opprette et testament?

Ettersom reglene i arveloven bestemmer hvordan arven skal fordeles hvis avdøde ikke har opprettet et testament, er det ikke nødvendig å opprette et testament for å sikre at arven blir fordelt. Ved å opprette et testament kan du imidlertid utvide eller innskrenke de lovbestemte rettighetene. 

Dersom du ønsker at arven din skal fordeles på en annen måte enn det som fremgår av arvelovens bestemmelser, må du opprette et testament. Dette gjelder spesielt dersom du ønsker å tilgodese andre enn de som etter arveloven har en lovbestemt rett til å arve, eller dersom du ønsker å utvide eller begrense ektefellens minstearv eller livsarvingenes pliktdelsarv. 

For ugifte samboere er det særlig viktig å opprette et testament, da samboere uten felles barn ikke har arverett, mens arveretten for samboere med felles barn er svært begrenset. Les mer om hvem som bør opprette testament. 

Eksempel på Jurios testament

Opprett testament med Jurio

Med Jurios digitale skjema kan du opprette et testament på 10-15 minutter. Du kan være trygg på at testamentet oppfyller alle formkrav, inneholder all nødvendig informasjon og er tilpasset dine ønsker og behov. Vi guider deg gjennom prosessen og hjelper deg fra start til slutt!

Kom i gang nå ved å klikke på "Opprett testament"!