Support er åpen mandag - fredag kl. 09.00 - 16.00 | support@jurio.com | Tlf. 23 50 77 13
Alternate Text

Din versjon av [[BrowserName]] er utdatert og det er mulig at enkelte funksjoner på nettstedet ikke fungerer som de skal. Vi anbefaler at du bruker den nyeste versjonen av Google Chrome.

Ignorer / lukk
Testament
dokumentet ditt opprettes ...
10-15
Det tar cirka 10-15 fra start til slutt

Arverekkefølge

Nedenfor kan du lese mer om hvem som har en lovbestemt rett til å arve, og om hvordan arven fordeles mellom arvingene. Hvis du ønsker at arven skal fordeles på en annen måte enn den som fremgår av arveloven, må du opprette et testament. 

Hos LegalDesk

Pris: 999,-

Inkl. mva

Traditionel advokat

Spar kr. 5 000,-

Sammenlignet med en tradisjonell advokat

Tidsforbrug

10-15 min.

I reelt tidsforbruk

Innholdsfortegnelse

Arverekkefølge i arveloven 

Reglene om arv finnes i arveloven. Arveloven inneholder generelle regler om hva som skal skje med avdødes formue og eiendeler, herunder regler om hvem som har rett til arv, hvilken rekkefølge arven skal fordeles i og hvor stor del av arven hver av arvingene har krav på. 

Hvem arver etter arvelovens regler?

Arverekkefølge og hvem som har rett til deler av arven avgjøres etter ulike arvegangsklasser, og om avdøde etterlater seg en ektefelle eller ikke. Arvegangsklassene er delt opp i første, andre og tredje arvegangsklasse. 

Første arvegangsklasse - livsarvinger

Første arvegangsklasse består av avdødes livsarvinger. Livsarvingene er avdødes barn og barnebarn. Dersom avdøde etterlater seg livsarvinger fordeles arven mellom disse. Arvinger i arveklasse 1 har førsteprioritet på arven, og arven fordeles likt mellom barna. 

Hvis et av avdødes barn har gått bort, men har egne livsarvinger, går denne delen av arven til barnets egne livsarvinger med lik andel på hver gren. Dette er avdødes barnebarn, og disse deler arven likt mellom seg.

Dersom det avdøde barnet ikke har egne livsarvinger, går denne delen av arven til avdødes øvrige barn og deres livsarvinger med lik del på hver gren.

Andre arvegangsklasse - foreldre og søsken

Dersom avdøde ikke etterlater seg egne livsarvinger går arven til andre arvegangsklasse. Arveklasse 2 utgjør avdødes foreldre, søsken og deres etterkommere. Avdødes foreldre har førsteprioritet og arver likt. 

Hvis en av foreldrene har gått bort, går denne forelderens del av arven til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren. Dette vil være avdødes søsken. 

Dersom et av avdødes søsken har gått bort, går denne delen av arven til hans eller hennes livsarvinger med lik del på hver gren. Dette vil være avdødes nevøer og nieser. Dersom den ene forelderen er død og ikke etterlater seg livsarvinger, går hele arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren.

Tredje arvegangsklasse - besteforeldre, tanter og onkler

Dersom avdøde verken har arvinger etter første eller andre arvegangsklasse, går arven til tredje arvegangsklasse. Avdødes besteforeldre, tanter og onkler, og deres livsarvinger utgjør arveklasse 3. Fettere og kusiner som overlever arvelater er de siste som har arverett etter loven. Fettere og kusiner som har gått bort, og deres etterkommere, arver ikke.

Gjenlevende ektefelle

Arvelaterens gjenlevende ektefelle har en lovbestemt rett til å motta deler av arven. Denne delen av arven kalles for ektefellens minstearv, og størrelsen på minstearven avhenger av om avdøde etterlater seg livsarvinger eller ikke. 

Når arvelateren etterlater seg livsarvinger har gjenlevende ektefelle rett på 1/4 av arven, men likevel et beløp som minst tilsvarer fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Fra 1. mai 2023 økte regjeringen grunnbeløpet med 6,41 prosent. Grunnbeløpet er nå 118 620 kroner. 

Dersom avdøde ikke etterlater seg livsarvinger har ektefellen rett til halvparten av arven, men likevel minst et beløp som tilsvarer 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Gjenlevende samboer    

Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og som har, venter eller har hatt barn med arvelateren, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt rett til å arve hverandre.

For å sikre lengstlevende samboers arverett er det derfor viktig å opprette et testament. Les mer om testament for samboere

Eksempel på Jurios testament

Hva skjer dersom avdøde ikke har opprettet et testament?

Hvis du ønsker en annen arvefordeling enn den som fremgår av loven, må du opprette et testament. Dette gjelder særlig hvis du ønsker å begrense eller utvide ektefellens eller livsarvingenes rett til arv, eller dersom du ønsker å tilgodese en eller flere personer som ikke har arverett etter loven. Les mer om hvem som bør skrive testament

Dersom du ikke har opprettet et testament blir arven din fordelt etter bestemmelsene i arveloven. Hvis du ikke har familiemedlemmer som har en lovbestemt rett til arv, og du heller ikke har skrevet testament, er det staten som mottar arven. 

Opprett et testament med Jurio

Med Jurio kan du raskt, enkelt og til en rimelig pris opprette et skriftlig testament som oppfyller dine ønsker og behov. Du kan være trygg på at testamentet oppfyller alle formkrav og inneholder all nødvendig informasjon.

Kom i gang nå ved å klikke på 'Opprett testament'!

Testament

For enslige, samboere og ektefeller

Opprett testament på 10-15 min

Vi hjelper deg hele veien

Motta dokumentet umiddelbart

+250.000 fornøyde kunder i Norden

Ingen skjulte kostnader

Kun 999,-

Inkl. mva

Opprett testament

Spar 5000,- sammenlignet med en tradisjonell advokat