Hvilke formkrav gjelder for testamentet?
Loven oppstiller flere formkrav som må være oppfylt for at testamentet skal være gyldig.
1. Skriftlighet
- Testamentet skal være skriftlig. Dette kravet innebærer ikke at den som oppretter testamentet selv må skrive testamentet. Du kan derfor fint overlate til andre å skrive testamentet på dine vegne. Det skal likevel være din siste vilje som fremgår av testamentet.
2. Testator
- Testator - altså den som oppretter testamentet - må som utgangspunkt være over 18 år. Testator må også på testasjonstidspunktet ha evnen til å forstå eller vurdere hva opprettelsen av testamentet innebærer.
3. Vitner
- Loven krever at to vitner bekrefter opprettelsen av testamentet. Vitnene må være over 18 år og ha evnen til å forstå eller vurdere disposisjonen. Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men trenger ikke å kjenne til testamentets innhold. Vitnene bør ved påtegning opplyse om at testamentet er opprettet av fri vilje og at testator var ved full sans og samling når testamentet ble opprettet. Påtegningen bør dateres, og testamentet bør inneholde informasjon om vitnenes fødselsdato, adresse og kontaktinformasjon.
- Det stilles strenge krav til hvem som kan være vitner. En person kan ikke være vitne hvis vitnets ektefelle eller samboer, ektefellens eller samboerens barn, en slektning av personen i rett opp- eller nedstigende linje, eller ektefellen eller samboeren til en slik slektning, er tilgodesett i testamentet. Vitnene kan heller ikke være i tjeneste hos noen som tilgodeses i testamentet. Det er derfor lurt å velge to vitner som ikke har noen tilknytning til testamentsarvingen eller den som oppretter testamentet.
4. Underskrift
- Dokumentet skal signeres av både testator og vitnene. Testator skal skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift når vitnene, sammen eller hver for seg, er til stede, og vitnene skal signere dokumentet mens testator er til stede. Testamentet bør dateres.
Hva er et testament?
Et testament er et dokument som inneholder informasjon om hvordan testators eiendeler og formue skal fordeles etter testators død. Testamentet kan også inneholde informasjon om annet enn hvordan arven skal fordeles, for eksempel at arven skal være testamentsarvingens særeie. Arveloven inneholder reglene som gjelder for opprettelsen av et testament.
Hva kan testator testamentere bort?
Den som oppretter et testamente har som utgangspunkt testasjonsfrihet, det vil si full frihet til selv å bestemme til hvem og eventuelt hvordan arven skal fordeles. Testasjonsfriheten begrenses hvis testator etterlater seg en ektefelle og/eller livsarvinger, som er barn, barnebarn og andre slektninger i rett nedadstigende linje.
Både ektefellen og livsarvingene har krav på en del av arven, og testator kan derfor ikke gjøre disse arveløse ved å testamentere bort deres del av arven. Reglene om pliktdelsarv og ektefellens minstearv er derfor ufravikelige, og et testament som bryter med disse reglene er som utgangspunkt ugyldig. Les mer om pliktdelsarv.
Eksempel på Jurios testament
Opprett et skriftlig testament med Jurio
Skal du opprette et testament, men er usikker på hva testamentet skal inneholde og hvordan det bør formuleres? Hos Jurio kan du opprette et juridisk gyldig testament som er tilpasset dine ønsker og behov.
Kom i gang nå ved å klikke på 'Opprett testament'!