07. november 2023
Hvem kvalifiseres som samboere etter norsk arvelov, og hvordan påvirker det arverettighetene? Hvilke rettigheter har man som samboer og burde man skrive et testament?
Samboere i henhold til arveloven er to personer over 18 år som lever sammen i et forhold som ligner på et ekteskap. Samboerskap defineres ved faktisk felles bosetting, men det tas hensyn til situasjoner der det er gode grunner til at samboerne midlertidig bor hver for seg. For eksempel på grunn av utdanning, institusjonsopphold eller arbeidsforhold.
Loven skiller mellom samboere som har, har hatt eller forventer felles barn, og samboere uten felles barn. Samboere som har eller venter felles barn, har utvidet arverett sammenlignet med samboere uten.
Likevel har samboere uten felles barn, som har delt bosted i 5 år eller mer før dødsfallet, en ytterligere adgang til å testamentere arv enn de som har bodd sammen kortere. Da kan det fastsette at den overlevende samboeren skal ha rett til en arv på inntil 4G, som vil gå foran særkullsbarns rett til pliktdelsarv.
Som nevnt ovenfor, skiller vi mellom samboere som har, har hatt eller forventer felles barn og de som ikke har felles barn. Dette medfører ulike arverettigheter fra den avdøde samboeren.
Samboere som har eller venter felles barn, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, 4G. Denne arveretten er lovfestet og trenger ikke å nedfelles i et testament. Denne rettigheten er så sterk at den går foran arveretten til den avdøde samboerens egne barn og felles barn.
Samboere uten felles barn har ikke automatisk arverett i henhold til arveloven. Dersom samboerne ønsker å sikre hverandre, eller ønsker at den ene parten skal ha rett til arv, må dette nedfelles i et testament. Dette testamentet vil imidlertid være underlagt særkullsbarns pliktdelsarv. Et unntak fra dette er dersom de har vært samboere i 5 år eller mer. Da kan man fastsette at den overlevende samboeren skal ha rett til en arv på inntil 4G, som vil gå foran særkullsbarns rett til pliktdelsarv.
Det er mulig å testamentere en lavere arv til samboeren enn det som fastsettes i loven, men det forutsetter at den andre samboeren blir informert om dette. Dersom den andre samboeren ikke blir informert, vil en slik bestemmelse i testamentet ikke være juridisk bindende.
Dersom det ønskes at gjenlevende samboer skal arve mindre, anbefales det å skrive et testament. På grunn av informasjonskravet kan det være fornuftig å skaffe dokumentasjon som bekrefter testamentet.
Muligheten til å bestemme i et testament at samboeren skal arve mer enn det loven fastsetter, blir begrenset av reglene om barnas pliktdelsarv. Dersom det finnes barn, har de rett på 2/3 av arven, eller maksimalt 15G.
Som utgangspunkt kan samboeren ikke arve mer enn 1/3 av den etterlatte formuen. Unntaket er hvis arven overstiger 15G per barn. I slike tilfeller tilfaller alt overskuddet samboeren hvis det testamenteres slik, selv om dette utgjør mer enn en tredjedel av formuen.