Fordeling av arv

Arveloven 

Reglene om hvordan avdødes (arvelaters) arv skal fordeles finnes i arveloven. Arveloven inneholder generelle regler om fordeling av arv, hvordan avdødes eiendeler og formue skal fordeles, hvem som har rett til arv, hvilken rekkefølge arven skal fordeles i og hvor stor del av arven hver av arvingene har rett på. Arveloven inneholder også regler om opprettelse av testament.

Fordeling av arv etter testament

Et testament er en viljeserklæring hvor arvelater gir uttrykk for hvordan han eller hun ønsker at arven etter seg skal fordeles. Arvelater har som utgangspunkt testasjonsfrihet, noe som innebærer at arvelateren selv bestemmer hva som skal testamenteres bort, hvor mye og til hvem.

Arveloven fastsetter likevel noen begrensninger på hva arvelater kan testamentere bort. Dersom arvelater etterlater seg en ektefelle eller livsarvinger, har disse krav på å arve deler av avdødes formue. Reglene om ektefellens minstearv og livsarvingenes pliktdelsarv er ufravikelige, noe som betyr at arvelater ikke kan gjøre disse arveløse ved å testamentere bort deres del av arven. 

Arvelater kan derfor ikke opprette et testament som ikke tar hensyn til reglene om minstearv og pliktdelsarv, og et testament som bryter med disse reglene er som utgangspunkt ugyldig. Les mer om ugyldig testament. 

Hvordan fordeles arv uten testamente?

Dersom arvelater ikke har opprettet et testament er det arvelovens regler som bestemmer hvordan arven etter avdøde skal fordeles. Hvem som har rett til arv avgjøres av ulike arvegangsklasser. De ulike arvegangsklassene er, med prioritert rekkefølge: 

• Første arvegangsklasse - livsarvinger
• Andre arvegangsklasse - foreldre og søsken
• Tredje arvegangsklasse - besteforeldre, tanter og onkler

Hvordan arven etter avdøde skal fordeles er blant annet avhengig av om avdøde etterlater seg en ektefelle eller ikke.

Hvor mye arv har livsarvinger krav på?

Arvelaterens livsarvinger har krav på deler av arven. Denne delen av arven kalles for livsarvingenes pliktdelsarv, og sikrer livsarvingene økonomisk sikkerhet. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av arvelaterens formue, og skal deles likt mellom barna.

Etter loven er pliktdelsarven likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. 1. mai 2023 økte regjeringen grunnbeløpet med 6,41 prosent. Grunnbeløpet er nå 118 620 kroner. 

Når bør man opprette et testament?

Det er ikke nødvendig å opprette et testament, da arveloven inneholder regler om hvordan arven skal fordeles hvis dette ikke er bestemt i testamentet. Ved å opprette et testament kan man imidlertid innskrenke eller utvide arvelovens regler om fordeling av arv. 

Dersom man ønsker at arven etter seg skal fordeles på en annen måte enn det som fremgår av den nye arvelovens bestemmelser, må man opprette et testament. Dette gjelder særlig hvis man ønsker å utvide eller begrense ektefellens minstearv eller livsarvingenes pliktdelsarv, eller dersom man ønsker at noen som ikke er arving etter loven skal arve. Les mer om den nye arveloven. 

Ektefelle eller samboer sin rett til arv 

Gjenlevende ektefelle har krav på arv. I tilfeller hvor arvelater etterlater seg livsarvinger har gjenlevende ektefelle krav på 1/4 av arven. Ektefellen har likevel krav på en arv som tilsvarer 4 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Hvis arvelater etterlater seg et bo med en verdi på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mindre, innebærer dette at ektefellen blir enearving, selv om arvelater også etterlater seg livsarvinger. Hvis arvelater ikke har livsarvinger er ektefellens minstearv på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Ugifte samboeres arverett er avhengig av om samboerne har, venter eller har hatt felles barn. Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt rett til å arve hverandre, mens samboere som har, venter eller har hatt felles barn kun har en begrenset rett til å arve hverandre. I slike tilfeller har gjenlevende samboer rett til en arv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Les mer om hvorfor samboere bør opprette et testament.

Testament opprettet med Jurio

Her ser du et eksempel på hvordan et testament opprettet med Jurios digitale skjema ser ut:

Opprett et testament med Jurio

Trenger du hjelp til å opprette et testament som er tilpasset dine ønsker og behov? Med Jurios digitale skjema tar det kun 10-15 minutter å opprette testamentet, og du kan være sikker på at testamentet oppfyller alle formkrav og inneholder all nødvendig informasjon.

Klikk på "Opprett testament" og kom i gang nå!