Arveloven - uskiftet bo

Sitte i uskiftet bo 

Arveloven regulerer ektefellers rett til å sitte i uskiftet bo etter hverandre. Utgangspunktet i arveloven er at den lengstlevende ektefellen har rett til å overta ektefellenes felleseie når den ene dør. Den gjenlevende ektefellen kan i noen tilfeller ha rett til å overta den avdødes særeie. Det kan skje hvis dette er bestemt i ektepakts form eller med arvingenes samtykke. 

Den lengstlevende ektefellen kan når som helst kreve skifte av uskiftet formue. Et skifte betyr at det skal foretas et arveoppgjør med den avdødes øvrige arvinger. Dette kan skje helt eller delvis med arvingene. Hvis den gjenlevende ektefellen vil foreta et delvis skifte, betyr det at en del av arven blir delt ut til arvingene, mens det resterende forblir uskiftet i boet. 

Retten til å sitte i uskiftet bo faller bort hvis den gjenlevende ektefellen gifter seg på nytt. Det vil si at gjenlevende ektefelle i en slik situasjon må foreta et helt skifte av boet. Les om hva man bør tenke over dersom man vurderer å sitte i uskiftet bo.

Retten til uskifte 

Arveloven begrenser ektefellers rett til å sitte i uskifte i tilfeller der den avdøde ektefellen hadde barn fra et tidligere ekteskap, juridisk kalt særkullsbarn. Hvis gjenlevende ektefelle ønsker å sitte i uskifte i en slik situasjon, må særkullsbarna samtykke til uskifte med deres arv. Et samtykke kan gis under visse vilkår som for eksempel at ektefellen ikke kan ta opp lån eller selge ektefellenes felles bolig.

Med Jurio kan du opprette et “samtykke til uskiftet bo”, hvor du får mulighet til å sette betingelser ved samtykke. Et samtykke kan dermed balansere begge parters interesser på en god måte.  

Begrensninger når man sitter i uskiftet bo

Arveloven har regler som begrenser hvordan den lengstlevende ektefellen kan bruke uskifteformuen. Dette er for å beskytte arvingenes interesse. Regelen bestemmer at arvingene kan kreve skifte, hvis den lengstlevende ektefellen bruker uskifteformuen på en klanderverdig måte. Det skjer hvis formuen blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det. 

Arveloven begrenser også lengstlevende ektefelles adgang til å gi gaver av uskifte formuen. Lengstlevende kan ikke gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet, uten samtykke fra arvingene. Hvis en gave som er gitt står i misforhold til uskifteboet, kan arvingene kreve at gavemottakeren tilbakefører gavens verdi. Les mer om begrensninger i råderetten over uskifteformuen.

Eksempel på Jurios samtykkeerklæring

Ektefelle eller samboer

Samboers rett til å sitte i uskifte er begrenset i arveloven. For at samboere skal kunne sitte i uskifte etter hverandre krever reglene i arveloven at de har, har hatt eller venter barn med avdøde. Det vil si at samboere uten felles barn aldri vil kunne sitte i uskifte etter hverandre. Samboere uten felles barn har heller ingen rett til å arve etter hverandre, og det er i slike tilfeller viktig å opprette et testament hvis det er ønskelig. 

Arveloven gir samboere som har, har hatt eller venter felles barn, rett til å sitte i uskifte med samboerens felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Samboerne kan også sitte i uskifte med andre eiendeler, men da må samboerne selv fastsette det i et testament eller få arvingenes samtykke. 

Arveloven bestemmer at hvis den avdøde samboeren hadde barn fra tidligere ekteskap, kreves deres samtykke, for at den gjenlevende samboeren kan sitte i uskifte. 

Med Jurio kan du opprette samtykke til å sitte i uskiftet bo

Med Jurio kan du raskt og enkelt opprette samtykke til å sitte i uskiftet bo. Det eneste du trenger å gjøre er å fylle inn vårt digitale skjema. Når skjemaet er ferdig utfylt og betalingen er gjennomført, mottar du det juridisk gyldige dokumentet umiddelbart.

Kom i gang nå ved å klikke på "Opprett samtykke"!