Konsern

Hva er et konsern?

Et konsern i rettslig sammenheng, er en økonomisk sammenslutning av flere selvstendige selskaper. Et konsern består av et morselskap som eier 50% eller mer av aksjene i et eller flere andre selvstendige aksjeselskap, ofte kalt datterselskap.

Dersom morselskapet kun har til formål å kontrollere driften til datterselskapene uten å selv bedrive salg av virksomhet eller tjenester, kalles det for et holdingselskap. Datterselskapet kalles ofte for et driftsselskap. Et vanlig eksempel på et konsern er et holdingselskap som eier 100% av aksjene i et datterselskap og flere andre selskaper. 

Konserner og begrepet bestemmende innflytelse

For at et selskap skal bære betegnelsen morselskap må vilkåret om bestemmende innflytelse over datterselskapet være oppfylt. Morselskapet må enten eie 50 prosent eller mer av aksjene i datterselskapet, eller ha bestemmende innflytelse over datterselskapet. For at morselskapet skal få bestemmende innflytelse over datterselskapet må de ha flertallet i datterselskapets styre. Da får de stemmeflertallet i datterselskapets generalforsamling og i praksis mye kontroll over datterselskapet. For å oppnå dette, må selskapet eie aksjemajoriteten i datterselskapet.

Konsernregnskap

Et morselskap i et konsern har i tillegg til årsregnskap plikt til å utarbeide et konsernregnskap. Dette gjøres ved å slå sammen tallene fra årsregnskapene til morselskapet og datterselskapet. Ved utarbeidelsen av konsernregnskapet skal transaksjoner mellom mor- og datterselskapene ikke medregnes. Grunnen til at det kreves et konsernregnskap er for å vise konsernets totale økonomiske stilling. 

Konsernbidrag

Konsernbidrag er overføring av penger mellom selskapene internt i konsernet uten at selskapet som mottar betalingen skal gi noe tilbake. Bidraget kan være penger, eiendelereller andre driftsmidler. Konsernbidrag er ofte skattemotivert, se eksempel nedenfor. For at selskap skal motta eller yte konsernidrag er det et vilkår at morselskapet eier minst 90%.

Konsernbeskatning

Hovedregelen for beskatning av konsern er at selskapene skal skattlegges hver for seg. Dermed kan selskapene unngå beskatning via konsernstrukturen. Det kan skje med f.eks. konsernbidrag. Grunnen til dette er at et morselskap som går i overskudd kan gi et konsernbidrag til datterselskapet som går i underskudd, og dermed ha et mindre overskudd å betale selskapsskatt fra. 

Eksempel:

Konsernet består av Bakeriet AS og Kaffehuset AS. Bakeriet AS går i overskudd med 200 000 kr som er skattepliktig overskudd. Bakeriet AS skal i utgangspunktet betale 22% i selskapsskatt på 200 000 kr. Kaffehuset går 100 000 kr i underskudd. Bakeriet AS yter et konsernbidrag på 100 000 kr til Kaffehuset AS, og reduserer sitt skattepliktige overskudd med 100 000 kr. Kaffehuset AS går i null og har fortsatt ingen skatteplikt. 

Start din bedriftsreise med Jurio 

Med vårt hylleselskap kan du enkelt komme i gang uten unødvendig ventetid. Ut over kontakt med banken har dere muligheten til å håndtere all nødvendig saksbehandling på ett og samme sted. Vi holder deg oppdatert gjennom hele prosessen og støtter deg helt til målstreken!